Kost råd
Nyresteinspasienter er gjennom tidene blitt utsatt for en mengde av ’forebyggende’ kostråd. Det finnes imidlertid kun ganske få kontrollerete studier vedrørende kostens betydning i den forebyggende behandling av residiverende urolithiasis.
Strikte diettetiske råd kan ikke forsvares, med mindre de er dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser eller i tungtveiende epidemiologiske studier.
I det følgende skal de viktigste kostråd omtales.
Øke væskeinntaket
Rikelig væskeinntak er en viktig basisbehandling til alle pasienter med urinveisstein. Det tilstrebes en dU-volume > 2– 2 1/2 l, hvilket vil medføre en reduksjon i metningsgraden av alle potensielt krystalldannende salter.
Denne anbefalingen er dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser, og må anses for å være det viktigste kostråd.
Råd om kalsiuminntak
En calciumrestriktiv diett til pasienter med idiopatisk calcium urolithiasis er uhensiktsmessig. Hos over 45.000 primært friske menn, fulgt over 4 år, fant man at gruppen med det laveste kalsiuminntaket (gjennomsnitt 516 mg/døgn) hadde 1,8 ganger større risiko for nyrestein enn gruppen med det høyeste kalsiuminntaket (gjennomsnitt 1326) mg/døgn.
Årsaken er trolig at kalsium i maten binder oxalat i tarmlumen, noe som fører til at absorpsjon av oxalat (og kalsium) hemmes og medfører nedsatt renal utskillelse.
En kalsiumfattig kost til pasienter med kalsium urolithiasis kan være årsak til osteopeni, og derfor bør allmenne råd om reduksjon av kalsiuminntak til steinpasienter frarådes, tvertimot bør rådet snarere være en reduksjon av animalsk proteininntak og opprettholdelse av et normalt kalsiuminntak.
Reduksjon i animalsk proteinintak
Et høyt animalsk proteinntak belaster organismen i særlig grad med ikke-metaboliserbar syre, hvilket medfører en stigning i den renale kalsiumutskillelsen og et fall i citratutskillelsen. Noe reduksjon i det animalske proteininntak kan derfor være tilrådelig. Dette kostråd er ikke dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser, men finner støtte i flere epidemiologiske studier.
Reduksjon i oxalat-inntak
Inntak av oxalatholdige matvarer er lavt i Norden. Reduksjon av inntak av oxalat er derfor antagelig kun vesentlig hos pasienter med enterisk hyperoxaluri. Hos disse pasientene bør oxalat-restriksjon kombineres med andre terapeutiske tiltak.
Oxalat er en bestanddel i ca. 75% av alle urinveissteiner.
Mindre enn 15% av kostens oxalat absorberes. Urinens innhold av oxalat stammer fra endogen metabolisme, fra overdrevet inntak av oxalatholdige matvarer og/eller fra intestinal hyperabsorbsjon. Reduksjon av per oral kalsiuminntak øker den intestinale absorpsjon av oxalat med hyperoxaluri som resultat (se under råd om kalsiuminntak).
Reduksjon av oxalatinntak som profylakse mot residiverende calcium urolithiasis er verken dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser eller i epidemiologiske data.
Reduksjon av saltinntak – natrium
Et høyt natriuminntak øker den renale utskillelse av kalsium, og særlig pasienter med hypercalciuri er følsomme for et natrium-load. Videre medfører høy urinutskillelse av natrium tap av base med urinen, hvilket kan føre til metabolsk acidose med hypocitraturi som resultat. En reduksjon av natriuminntak kunne således med bakgrunn i teoretiske overveielser være tilrådelig. Kostrådet er imidlertid ikke testet i klinisk
kontrollerte undersøkelser, og det finnes ingen overbevisende epidemiologiske data.
Råd om fiber
I follow-up studier er det vist, at inntak av fiber har en nyttig omvendt proposjonal effekt på insidensen av steinsykdom. Imidlertid inkluderer ingen av disse en kontrollgruppe (dvs. klinisk kontrollerte studier mangler).
Flere forskjellige virkningsmekanismer er foreslått:
a) binding av kalsium i tarmen,
b) redusert transittid,
c) endret intestinalt miljø,
d) endret hormon respons og
e) nedsatt inntak av kalorier i en kost med høyt fiberinnhold
Kombinasjonen av disse fører teoretisk til en lavere renal utskillelse av kalsium, urat og oxalat, og økt krystallisasjonshemningspotensiale i urinen.
Råd om c-vitamin
Der finnes ingen overbevisende dokumentasjon for at inntak av store mengder c-vitamin har en negativ innflytelse på steinsykdommen.
Strikte diettetiske råd kan ikke forsvares, med mindre de er dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser eller i tungtveiende epidemiologiske studier.
I det følgende skal de viktigste kostråd omtales.
Øke væskeinntaket
Rikelig væskeinntak er en viktig basisbehandling til alle pasienter med urinveisstein. Det tilstrebes en dU-volume > 2– 2 1/2 l, hvilket vil medføre en reduksjon i metningsgraden av alle potensielt krystalldannende salter.
Denne anbefalingen er dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser, og må anses for å være det viktigste kostråd.
Råd om kalsiuminntak
En calciumrestriktiv diett til pasienter med idiopatisk calcium urolithiasis er uhensiktsmessig. Hos over 45.000 primært friske menn, fulgt over 4 år, fant man at gruppen med det laveste kalsiuminntaket (gjennomsnitt 516 mg/døgn) hadde 1,8 ganger større risiko for nyrestein enn gruppen med det høyeste kalsiuminntaket (gjennomsnitt 1326) mg/døgn.
Årsaken er trolig at kalsium i maten binder oxalat i tarmlumen, noe som fører til at absorpsjon av oxalat (og kalsium) hemmes og medfører nedsatt renal utskillelse.
En kalsiumfattig kost til pasienter med kalsium urolithiasis kan være årsak til osteopeni, og derfor bør allmenne råd om reduksjon av kalsiuminntak til steinpasienter frarådes, tvertimot bør rådet snarere være en reduksjon av animalsk proteininntak og opprettholdelse av et normalt kalsiuminntak.
Reduksjon i animalsk proteinintak
Et høyt animalsk proteinntak belaster organismen i særlig grad med ikke-metaboliserbar syre, hvilket medfører en stigning i den renale kalsiumutskillelsen og et fall i citratutskillelsen. Noe reduksjon i det animalske proteininntak kan derfor være tilrådelig. Dette kostråd er ikke dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser, men finner støtte i flere epidemiologiske studier.
Reduksjon i oxalat-inntak
Inntak av oxalatholdige matvarer er lavt i Norden. Reduksjon av inntak av oxalat er derfor antagelig kun vesentlig hos pasienter med enterisk hyperoxaluri. Hos disse pasientene bør oxalat-restriksjon kombineres med andre terapeutiske tiltak.
Oxalat er en bestanddel i ca. 75% av alle urinveissteiner.
Mindre enn 15% av kostens oxalat absorberes. Urinens innhold av oxalat stammer fra endogen metabolisme, fra overdrevet inntak av oxalatholdige matvarer og/eller fra intestinal hyperabsorbsjon. Reduksjon av per oral kalsiuminntak øker den intestinale absorpsjon av oxalat med hyperoxaluri som resultat (se under råd om kalsiuminntak).
Reduksjon av oxalatinntak som profylakse mot residiverende calcium urolithiasis er verken dokumentert i klinisk kontrollerte undersøkelser eller i epidemiologiske data.
Reduksjon av saltinntak – natrium
Et høyt natriuminntak øker den renale utskillelse av kalsium, og særlig pasienter med hypercalciuri er følsomme for et natrium-load. Videre medfører høy urinutskillelse av natrium tap av base med urinen, hvilket kan føre til metabolsk acidose med hypocitraturi som resultat. En reduksjon av natriuminntak kunne således med bakgrunn i teoretiske overveielser være tilrådelig. Kostrådet er imidlertid ikke testet i klinisk
kontrollerte undersøkelser, og det finnes ingen overbevisende epidemiologiske data.
Råd om fiber
I follow-up studier er det vist, at inntak av fiber har en nyttig omvendt proposjonal effekt på insidensen av steinsykdom. Imidlertid inkluderer ingen av disse en kontrollgruppe (dvs. klinisk kontrollerte studier mangler).
Flere forskjellige virkningsmekanismer er foreslått:
a) binding av kalsium i tarmen,
b) redusert transittid,
c) endret intestinalt miljø,
d) endret hormon respons og
e) nedsatt inntak av kalorier i en kost med høyt fiberinnhold
Kombinasjonen av disse fører teoretisk til en lavere renal utskillelse av kalsium, urat og oxalat, og økt krystallisasjonshemningspotensiale i urinen.
Råd om c-vitamin
Der finnes ingen overbevisende dokumentasjon for at inntak av store mengder c-vitamin har en negativ innflytelse på steinsykdommen.
Kort oppsummert kan vi si at allmenne kostråd om gode levevaner også er gjeldende for nyresteinspasienter.